Men me hava sjet undr! me hava so
litit sjet likindi til röyving,[1] at me enndo
inki hava sjet minsta likindit til gaum.
Alt dat, som her i landit likligast átti at ganga framanfyri og draga med sig: studentarni, stortingit, sambandit til folkaupplysingarfremdinn, gevir oss utan blygsl dömi.
Studentarni, som skuldi vera, og som ogso verda kalladi merginn av landsins ungdom; som skuldi hava vit á gullaldarbragd[2] og á verdleikinn av eitt tjodligt gullaldarbokverk ; som nettupp vid deirra uppeldi ogso skuldi vita hvorleid tjodirna og tungumálin standa til hvoronnur, synast bert litit röyvdi av hina endalyktir. Dei savnast fyri at röda um latinsk stil, fyri at lysa sinn vilji vid eitt stortingsrád; men dat knettr inki i deim, hvar dar talast vm eitt lagaframvarp um at taka tjodinnar gullaldarbokverk upp bland deirra röynislutir;[3] hvar dar talast um eitt framvarp, som skuldi hjálpa til fremdi at tjodartungunni. Dei hava dömd sig sjalv til at
