sjalvforsaking; slik sjalvöyding, som hun göymir innan i sig, er vel at marka sjaldsynd i heimssogunni og vil trautum kunna verda vist hjá nokkut samband, som kallar sig ein tjod, enn segja hjá ein tjod med Nordmannanna saga. Hun lytr undra hvar einn, som tykkir dat gaman at fylgja mannkynit i dess fremdi frá fyrsta upphavit, og som hevir verit van at sjá, hvorleid fysnurna stendugt plaga ráda. Einn lytr tru, at hann her hevir funnit dat merkiligasta folk á heimskringlunni, folkit som ropar folkatrádomanna[1] verdlöysa, undrbarnit, einn Messias bland tjodirna. Diat utspreidingin av hin læra er jau fylgirett inki annat enn utspreidingin av læran um Nordlendingskapins samjavnd[2] med Danskapinn,[3] Nordlandanna samjavnd med Danmork. Nordmennirni jata sona allt dann samjavnd, hvess utroping einfaldliga sökist löynd hjá Donum, idi dessi ropa Nordlendingskap, istadinnfyri
beint fram at ropa Danskap. Diat dat er hverjum audsynt, som vil sjá, at Nordlendingska-
