pinn i Danmork enn bert er sinn dylgiham fyri gamall Danskap. Dat, som so opta og tidt hevir gertst i sogunni, hevir ogso gertst her; dann gamla fysna hevir tekit eitt nytt medal; — dat er dat heila! „Rom vildi stendugt ráda, og dá hennar herfylkingar[1] stupu, sendi hun truarbod[2] kring i herudin!“[3] Soleid ogso vetla Danmork. Sagan gevr lögna tydingir til hennar samhugarlig - nordlendska[4] truarbod. Hun segir: tankinn á eitt ovrevli i Nordlondum, á donsk Nordlond, Danskapins tanki, höyrir Danmork til genum alla tidir og höyrir henni til idag. Dat var dessi hugsjon, som leikadi i logar um Lodbrokarevnit Sigurd ring, dat hann sat i lyptinginni og gekk i kav frá Skiringssal; dat var dessi hugsjon, som leikadi i logar um Oldenborgarkynit hinn 8di Kristian, dar han stod i stavni og gekk i kav i Eckernfjord; dat var dessi hugsjon, som stendugt studdi konungsflokkar i Noregi; dat var dessi hugsjon, som halp til at vápna
Gautar mot Sviar; dat var dessi hugsjon, som
