braut Nordmannanna heilagasta minni, som javnadi deirra hövdingja gravir med jordinni, dat var og hana, som attr baud dessi hövdingjar upp á tiljurna vid konungins Nytorg; dat var dessi hugsjon, som bödlarni tenti á Nordmalmtorg; dat var hana, som fostrlandsvinirni tenti vid Fredericia; dat var dessi hugsjon, som taddi[1] eitrgrasit i merkiskogarni millum Noreg og Sviariki; dat er hana, som tedr slikt eitrgras undir Danavirkit idag; dat var dessi hugsjon, som löyndist i dei nordlendski samhugar av Margarethu árhundrad, og dat er og dessi hugsjon, som löynist i dei nordlendski samhugar av sjaundi Fredriks árhundrad. Tenkifrödit[2] segir: var dat onnurleid, so vildi Danmork inki eitt samband med gamla ovrikistrádomar; hun vildi fyriláta sin gamla stjorn, hvess fylgja krevr Undirdanir, og hvess medal umstodurna retta dá i fjandskap og dá i vinskap; hun vildi inki lengr styrkja sig sjolv vid at adri gerast veiki;
hun vildi láta Islendingarni og Nordmennirni
