Làtit dei ungi Danir smaka Norrönan! Nordmennirni eru gamli nog til at vænjast av med Danmarkarbrjostum ! — At sonnu dar finnst ingin skynsom orsok til at ottast fyri, at Norrönatjodin ovradliga og ovmykit skal verda skild frá Danatjodin! difyri ábyrgjast[1] dann almenniliga dimmsjonin, bokseljararni og vári dagbladastjorar alli samt. Sjá i Kristianiu storblod; sjá sida upp og sida nidr, og de vilja sanna, hvat me segja: „Aldri sá me feitari stavkarlar.“
Fyrr me ganga vidar, kunnu me imedan inki láta vera i stutt mál at geta utgávan av dann fostrlandssaga, som dat i lengri tid hevir gengit ord av. Dat er eitt rit, hvess upphavsmann allt er ein ábyrgsla fyri dess verdleiki, - og inki vildi difyri vera syrgiligara, enn um detta nu skuldi verda gevit Nordmonnum i donsk tunga og soleid trátt fyri dess evni og verdleiki do verda at spilla nokkut tjodligt, som dat nettupp skuldi vekja og
hevja. Men dá dessi saga, som folkit nu er
- ↑ garantiren.
