telag, n. 1) Selskab af Piger; 2) Pigemanerer. gjentelaus, adj. som ikke har Tjenestepige. Gjenteløn, f. Løn for en Tjenestepige. Gjent’ungje, m. i Spøg: en liden Pige.
gjera (aab. e), v. a. og n. (gjere; gjorde, gjort), at gjøre. Inf. ogsaa gjere, gjæra; gjara, gjꜳrꜳ, gjørꜳ (G. N. gera). Imperf. mest alm. gjore (oo). — Betydning: 1) gjøre, lave, forfærdige, faae istand. (Af en latterlig Forsigtighed søger man paa nogle Steder at sætte „laga“ eller „arbeide“ istedetfor gjera, da nemlig dette Ord bruges i enkelte grovere Bemærkelser). — 2) affærdige, sende, skikke afsted. Dei gjøre meg hit: de skikkede mig hid. Gjer av Drengjen ette di: send Tjeneren efter det. gjere Folk heim (sende Folk hjem). gjere Bod (sende Bud). Ogsaa: udstyre. gjere heima: affærdige med Hjemmegift. Meget brugl. i Nordre Berg. Tr. Stift, og videre. G. N. gera. — 3) virke, udrette; foraarsage, give Anledning til. gjera Mun (gjøre Virkning). gjera Gagn, Skade o. s. v. gjera sꜳrt: smerte, gjøre ondt. — 4) faae til at blive, bringe i en vis Forfatning. gjera godt atte: gjøre godt igjen. gjera ein frisk: læge En. gjera seg blid: antage en blid Mine. gjera seg sint: blive vred (uden Grund). — 5) bære sig ad, handle paa en vis Maade. So gjore han (saaledes bar han sig ad). Sjꜳ ette kor hine gjere. — 6) kun som et fyldende eller understøttende Verbum; f. Ex. Han gjore bꜳde gret ꜳ bad (han baade græd og bad). B. Stift, Tell. og fl. „Lat æ han ꜳ drikk’ gjer ’an“ (han er baade lad og tillige drikfældig). I saadanne Tilfælde kan gjera ogsaa gjælde for saadanne Verber, som ikke betegne nogen egentlig Gjerning; f. Ex. Lꜳg han? „Ja, dæ gjor’ an“. Eg syntest han sov, men dæ gjor’ an ikje helder. — Enkelte Talemaader. gjera seg laus: gjøre sig færdig (til en Reise). gjera seg vondt: sørge eller angre paa noget. gjera seg mykje fyre: gjøre sig megen Umage for noget, lægge megen Vind paa. gjera seg til: a) tilberedes; b) bryste sig, blive stolt; c) gjøre Larm og Ophævelser, skjende og støie. gjera seg ut: gjøre sig ureen. — gjera av: a) skikke afsted; b) afgjøre noget. gjera av mæ ein Ting: ødelægge, gjøre Ende paa noget. — gjera ꜳt fyre ei Sykje: læge eller forebygge en Sygdom, især ved hemmelige Kunster. — gjera ette: vise igjen, faae stjaalne Sager tilbage (ved en hemmelig Kunst). — gjera frꜳ seg: a) gjøre sit Arbeide færdigt; b) forrette sin Nødtørft. — gjera fyre: forebygge. — gjera mæ: have Brug for, behøve. (Han gjer’ ikje mæ di). — gjere stad: affærdige, udstyre. (Sdm.) — gjera til: a) tilberede, bearbeide; b) forbryde, forsynde sig; f. Ex. Kva heve han gjort til? — gjere upp Fisk: opskjære Fisk. (Nordre Berg.). — gjera upp ei Seng: rede en Seng. Hedder ogsaa „gjera uppum“, el. „gjere ’pum“ (Helg. Sdm. og fl.); deraf: ’pumgjort (opredet). — gjera upp Varme: tænde Ild (Ag. Stift). gjera upp-atta: gjøre om igjen. — gjera utav (gjere ’ta): sætte hen, lægge, gjemme. Han veit ikje kvar han skal gjere ’ta seg (hvor han skal flye hen).
gjerande, adj. 1) gjørlig, som man kan gjøre. 2) tjenligt, tilraadeligt.
gjerast, v. n. (imperf. gjorest), 1) tilberedes, lave sig efterhaanden; ogsaa: slides, svækkes (om Redskaber). Dæ gjerest alt so brukt vert’e. Nordre Berg. 2) modnes, blive moden. See gjor, og Gjær. 3) gjære, blive gjæret (om Øl). Ørk. (hvor Præs. hedder gjæres, og Imperf. gjores). Gjering, f. Gjøren, Handlen; Maade at gjøre paa. Jf. Gjær. Forskjelligt herfra er Gjerning, f. som udtales Jærning, og betegner enkelte Handlinger, især saadanne som ere af særdeles Betydenhed eller have vigtige Følger.
gjerne, adv. gjerne. Udtales: gjærne (Tr. Stift, Sdm.), gjedna (Søndre Berg.), gjønne (Tell. og fl.), gjenne og gjinne (Ag. Stift).
Gjersl (Gjærsel), f. 1) Skik, Maade hvorpaa noget gjøres. 2) Modning, Modenhed. Jf. Gjær og gjerast.
Gjesel (Gjisel, aab. e), m. Handelsbetjent, Krambodsvend. B. Stift. Unorsk. (T. Gesell, Svend). Ellers Kjøpsvein (Kaupsvein).
Gjest, m. (Fl. Gjeste,r), Gjæst. (Jf. Gast).
gjesta, v. a. gjæste, besøge. Sjelden og mest om et ubehageligt Besøg.
Gjestebod (aab. o), n. 1) Gjæstebud, i Almindelighed. 2) Bryllup. Tell. Gbr. (Gjessbo).
Gjestr, m. Gjær, til Øl. Tildeels i B. Stift. (Eng. yest; T. Gäscht).
gjeta, s. gita.
Gjete, i Talemaaden: „te Gjetes“: tilpas, efter Ens Behag. Ørk. Ogsaa: „te Gjetna’“. (gjørꜳ ein te Gjetnas).
