(Søndenfjelds), Gjeltje eller Gjelsje (Tr. Stift). Hertil: Gjetlegut og Gjetletaus: Hyrdedreng, Hyrdepige. (Vestenfjelds).
gjæv, adj. 1) gavmild, som gjerne vil give. Sdm. Af giva, gav. 2) kostbar, som er af meget Værd eller kan give megen Fordeel. Kr. Stift, Shl. og fl. 3) god, fortrinlig, dygtig. Søndenfjelds. I Sogn betegner det ogsaa: selvgod, indbildsk.
Gjæva, f. Godhed, Værd, Fortrin. Sjeld.
gjæveleg, adj. vakker, anstændig. Nhl.
Gjævleikje, m. Gavmildhed. Sdm.
Gjø, f. den anden Nymaane efter Nytaar (eller efter Julemaanen); den næste „Maane“ efter Torren, indbefattende Marts Maaned, eller Slutningen af Februar og Begyndelsen af Marts, efter Maaneskiftets forskjellige Tid. Kun i bestemt Form: Gjø’a, Gjø’nꜳ. (G. N. gói og gœ).
gjødd, (part. 1) mæsket, fedet; 2) gjødslet.
gjøde (gjøa, gjø), v. a. (e—de). 1) mæske, fede, gjøde (Kreature som skal slagtes); 2) gjødsle, gjøde Jorden. (Jf. hævda, tedje, frøya). Den egentlige Betydning er: forbedre, sætte i god Stand; af god, adj.
Gjøding, f. Mæskning; Gjødsling.
Gjødsl, f. see Tad, Hævd, Frau.
Gjødsla, f. Mæskning, Fedning; sjeldnere: Opgjødning. Udtales: Gjøsla (Ag.), Gjøtla, med aab. ø (Søndre Berg.), Gjøltje, Gjølsje (Nordenfjelds). Hertil: Gjødslekavl, gjødet Kalv. Gjødslegris, gjødet Sviin.
Gjø-fjøra, f. den store Ebbe, som sædvanlig indtræffer i Marts Maaned. B. Stift; ogsaa i Helg. (Gjøfjera).
Gjøgr, s. Gygr. — Gjøl, s. Gil.
gjøla, v. n. smigre, kjæle for En. Nhl. (G. N. gœla). Jf. høla.
Gjølar, m. en Smigrer, Kjæler.
Gjøld, s. Gjeld. — gjønꜳ, s. gjenom.
gjønsværug, s. gjensværug.
gjøra, s. gyra. — gjørꜳ, s. gjera.
Gjø-skjæl, f. et Slags store Muslinger, som findes under Ebbemaalet. Sdm. (Jf. Gjøfjøra). Ellers: Ovdskjæl og fl.
Gjøtla, s. Gjødsla.
Gjøtt, f. Hule, Grube; s. Gjota.
gjøya (alm. gjøy), v. n. (r—dde), gjøe som Hunde. Imperf. ogsaa: go, og Supin. gꜳtt i (Sdm. hos de Gamle). G. N. geya, impf. gó.
Gjøying, f. Gjøen. Jf. Hundegꜳtt.
Gjøyk, m. en egen Slags Sang, som bruges af Finnerne. Helg. Ordet skal være finsk.
gjøyka (og gjøke), v. n. synge som Finnerne.
Gjøyl, m. Strøm, Bølgegang. Sdm. Ogsaa: Mod, Friskhed, Liv. D’æ ikje noken Gjøyl ’ti’nꜳ.
gjøyma, v. n. (e—de), gjemme, forvare. G. N. geyma. (Jf. gauma). gjøyma seg: skjule sig. gjøyme av (el. unda). putte tilside, fordølge, ikke komme frem med. gjøyme ihop: sammenspare.
gjøymande, adj. værd at gjemmes.
gjøymen, adj. som gjerne skjuler eller gjemmer.
Gjøyming, f. Gjemmen; en Leg hvori En skjuler sig, og de Andre maa opsøge ham.
Gjøymsla, f. Gjemmested.
Gjøys, m. en fremvældende Strøm; Skvat, Stænk. Jæd. og fl.
gjøysa, v. n. (e—te), 1) sprudle, skumme, vælde frem. Kr. Stift og flo. Af gjosa, gaus. 2) bruse op, flyde over. Nordre Berg.
Gjøysa, f. 1) Strøm, Væld; ogsaa opbrusning. 2) Overdrivelse, Skryderie, stort Rygte af smaa Ting. Nordre Berg.
gjøyva, v. n. (e—de), 1) dampe, ryge. Kr. Stift. 2) koge over, gaae over Bredderne. B. Stift. Skulde egentlig betyde: drive eller frembringe Damp, af gyve, gauv.
Gjøyve, f. Fygen, Fog, Drev. Gbr.
gjøyven, adj. brusende, som let flyder over.
gla (for glada), v. n. (r—dde; bedre: a—a), gaae ned, om Solen og Maanen. Sogn, Søndre Berg. Tell. Ogsaa i Ørk.: glꜳ (for glꜳdꜳ). I Sdm. haves kun Subst. Solaglad. Jf. Adj. glaen.
glad’ (gla), adj. glad, fornøiet. like glad: ligegyldig, som ikke tager sig det nær. vera gla i: have Lyst til, synes godt om. Nhl.
gladelege, adv. med Glæde, meget gjerne.
gla(d)værug, adj. lystig, som har et muntert Sind. Tell. Hall. Gbr. (Isl. gladvær).
glaen (for gladen), adj. nedgaaen, om Solen (gla’i), eller Maanen. Sogn.
Glam, m. Larm, Bulder. Tell.
glama, v. n. (a—a), buldre, larme, skralde. Tell. Sjeldnere glamra (Isl. glamra).
glamren, adj. haard og ujævn; om Veie. Rbg. Jf. skranglen.
Glan, n. Aabning i Skyerne; et lyst og klart Rum imellem tykke Skyer. Berg. Stift. Ellers: Glott, Glette og fl.
glana, v. n. (a—a), 1) om Skyerne:
