4 NASJONAL EKSTREMISME
4.1 ETABLERINGEN AV NASJONAL EKSTREMISME SOM FAGFELT
Nasjonal ekstremisme har blitt brukt som en fellesbetegnelse på ulike ekstreme miljøer og grupper. Fellestrekkene har vært at de har rekruttert blant nordmenn i Norge, og at målet har vært å endre eller påvirke forhold i Norge, ofte av lokal karakter. Utviklingen av fagfeltet nasjonal ekstremisme har vært en lang prosess, som ble utløst av Lund-kommisjonens granskning og kritikk av tjenesten, fremlagt for Stortinget i 1996. Fagområdet fikk sin avgrensning gjennom prosessene som fulgte av Danielsen-utvalgets innstilling i 1999 og Ot.prp. 29 (2000-2001).
I prosessen som ledet til omorganisering og endring fra Politiets overvåkingstjeneste (POT) til PST høsten 2002, ga Justisdepartementet overordnede føringer for organiseringen. Departementet la til grunn at den nye organisasjonsmodellen måtte være åpen, fleksibel og gi muligheter for adhocorganisering i prosjekter m.v. Organiseringen under avdelingsnivåer ble overlatt til overvåkingssjefen under hensyntagen til departementets prinsipper og skisserte forutsetninger.
Vinteren 2002 ble det besluttet å skille ut fagfeltene kontraterror og kontraekstremisme som egne enheter, benevnt som avsnitt under operativ avdeling. Daværende funksjonsbeskrivelse for avsnitt for kontraekstremisme var: "Forestå innsamling, bearbeiding og foreta operativ analyse av informasjon for å kartlegge, identifisere og beskrive personer knyttet til militante, voldelige og/eller ekstreme miljøer." Funksjonsbeskrivelsen til avsnitt for kontraterror var: "Forestå innsamling, bearbeiding og analyse av informasjon for å kartlegge, identifisere og beskrive terrortrusselen i Norge. Vurdere og bearbeide opplysninger om terrorvirksomhet i inn- og utland".
Fortolkningen og ordbruken i funksjonsbeskrivelsen mellom avsnittene kontraterror og kontraekstremisme samsvarer med Ot.prp. nr. 29 (2000-2001), som i pkt. 7.1.5 angir: "[...] dette betyr at POT følger aktiviteten til ekstremistiske grupper i Norge som kan mistenkes for å planlegge politisk motiverte voldshandlinger, selv om potensielle handlinger ikke vil være alvorlige nok eller av en slik art at en vil karakterisere disse som "terrorisme"." I Ot.prp. 29 diskuteres det deretter hvorvidt oppgaven skal ligge til POT. Det konkluderes imidlertid med at ansvaret legges til POT, med begrunnelse i at organisasjonen er fortrolig med bruk av hemmelighold, at tjenesten har den påkrevde erfaring og et godt utbygd internasjonalt nettverk.
Arbeidet med å forebygge høyreekstrem virksomhet var PSTs hovedprioritet frem til høsten 2001. Etter terroraksjonene i USA i september blir ekstrem islamisme tjenestens hovedprioritet og ansvaret plassert i seksjon for kontraterror. Et skjerpet trusselbilde knyttet til ekstrem islamisme ut over 2000-tallet, sammen med et synkende aktivitetsnivå blant nasjonale ekstreme grupper førte etter hvert til en omprioritering av ressursene fra kontraekstremisme til kontraterror. Kontraekstremismeseksjonens arbeid rettet mot ulike
