6 VURDERINGER PST FØR 22. JULI
Hovedspørsmålet i denne delen av evalueringen er hvorvidt PST hadde mulighet til å identifisere Anders Behring Breivik og forhindre hans planer før han iverksatte aksjonene 22. juli i fjor. I evalueringsarbeidet har dette spørsmålet vært vurdert ut fra to hovedvinklinger: For det første er det tatt utgangspunkt i det faktum at Anders Behring Breiviks navn i desember 2010 ble meddelt PST på en liste fra TAD. For det andre er spørsmålet vurdert ut fra en gjennomgang av mer generelle forhold ved tjenestens oppgaveløsning.
6.1 KUNNE PST AVDEKKET ANDERS BEHRING BREIVIK MED UTGANGSPUNKT I TADs RAPPORTERING?
Utgangspunktet for PSTs saksbehandling i desember 2010 var at det ikke forelå retningslinjer for hvordan informasjon relatert til Global Shield skulle behandles. Det var fattet en beslutning om hvem som skulle være PSTs kontaktpunkt for TAD, men ikke hvordan saksbehandlingen av opplysningene fra Global Shield skulle gjøres eller hvem som skulle foreta den. Det var heller ikke gitt noen føringer for hvorvidt informasjonen skulle behandles som et eget prosjekt eller som del av en analyseprosess. Derfor er det innledningsvis naturlig å foreta en vurdering hvor denne faktiske situasjonen legges til grunn.
Det fremstår som naturlig at opplysningene fra TAD 3. desember 2010 ble vurdert og behandlet likt med øvrige opplysninger som ble sendt til PST på dette tidspunktet. Et første ledd i saksbehandlingskjeden er rutinemessig søk i PSTs etterretningsregister. Dernest vil saksbehandler vurdere ytterligere søk i politiets registre. I forbindelse med et prosjekt som Global Shield er det naturlig å gjennomføre slike søk for de personer som innrapporteres som direkte følge av prosjektet. I dette konkrete tilfellet omfattet det den ene personen som ble omtalt i e-posten fra TAD, som hadde importert et stoff som inngår i Global Shieldsamarbeidet.
Innenfor gjeldende rammer for saksbehandling er det ikke like selvsagt at de øvrige 41 personene som var nevnt i vedlegget fra TAD, der også Anders Behring Breiviks navn inngikk, skulle vært behandlet på samme måte. Det skyldes først og fremst at det i vedlegget ikke beskrives noe annet enn en valutatransaksjon til et polsk firma som lovlig selger varer til Norge. Det forelå på dette tidspunktet ingen opplysninger som tydet på at varene som ble importert, var omfattet av Global Shield-prosjektet, eller at listen kunne knyttes til personer i miljøer som representerte en terrortrussel.
Dersom navnene på listen likevel hadde blitt sjekket mot PSTs etterretningsregister, politiets registre og søkt opp på Internett, ser vi ut fra resultatene beskrevet i pkt. 5.5 at dette ikke hadde bidratt til å avdekke forhold som hadde utløst videre undersøkelser.
3. desember 2011 var det etter vår vurdering ikke grunnlag for en fullverdig registrering av Anders Behring Breivik og de øvrige 40 personene som stod på TADs liste. Det forelå ingen arbeidshypotese å relatere registreringen til, og en registrering ville ikke i seg selv ha oppfylt kravene til relevans og formål.
