En registrering ut fra 4-månedersregelen fremstår som en mulighet for saksbehandlerne. Ettersom det etter 3. desember 2010 ikke fremkom nye opplysninger om Anders Behring Breivik, ville denne registreringen ha blitt slettet i begynnelsen av april 2011. En registrering på 4-måndersregelen ville derfor ikke ha hatt noen praktisk betydning for PSTs evne til eventuelt å avdekke hans virksomhet, for eksempel på gården på Åsta. Et søk på Anders Behring Breivik i perioden april-juli 2011 ville da ikke gitt informasjon om at han tidligere hadde vært registrert.
Ut fra det evalueringsarbeidet har kunnet avdekke, synes det ikke realistisk å mene at PST gjennom saksbehandling av opplysningene fra TAD ville ha avslørt Anders Behring Breivik før 22. juli 2011.
6.2 ALTERNATIVE SCENARIOER FOR BEHANDLING AV OPPLYSNINGER FRAGLOBAL SHIELD
Vurderingen i pkt. 6.1 er basert på de rammebetingelser som lå til grunn for saksbehandlingen høsten 2010. Som en del av evalueringsprosessen er det relevant også å se på ulike alternative scenarioer for PSTs saksbehandling. I det følgende avsnittet vil det derfor skisseres en tenkt saksbehandlingsprosess som tar som forutsetning at PST er aktiv deltaker i prosjekt Global Shield og har satt av saksbehandlings- og analysekapasitet til aktivt å jobbe med informasjonen som tilflyter PST. Hovedspørsmålet er hvorvidt tjenesten gjennom dette ville avslørt Anders Behring Breiviks planer og virksomhet før terrorhandlingene.
6.2.1 Søk i registre
En saksbehandling ville også i dette scenarioet ha startet med søk i tilgjengelige registre. I tillegg til søk på enkeltpersoner ville det under dette scenarioet vært naturlig å gjøre en analysemessig sammenstilling av opplysninger og funn, som skissert i pkt. 5.5. En slik analyse ville ha avdekket at tre av de som sto på TAD-listen fra 3. desember 2010 tidligere hadde vist interesse for bruk av kjemikalier til eksplosiver. En tredjedel av de omtalte hadde straffereaksjoner mot seg, og en tredjedel eide lovlige våpen.
Dette gir et samlet bilde som kan sies å avvike så mye fra et normalutvalg at det kunne vært grunn til å se videre på personene på listen. Personene på listen har en sammenfallende interesse for våpen. Flere er dømt for ulovlige handlinger og har ellers vært involvert i aktiviteter som er i gråsonen mellom lovlig og ulovlig virksomhet. Det antas at en nærliggende konklusjon for PST ville ha vært at de listeførte er deler av et miljø med interesse for pyroteknikk. Dette er et miljø PST har kjent til eksistensen av, men som det så langt ikke har vært grunn til å rette ytterligere oppmerksomhet mot.
Neste skritt ville vært en vurdering av personenes tilknytning til et av PSTs ansvarsområder. En gjennomgang av listen viser at kun én enkeltstående opplysning kunne pekt i retning av PSTs primære interesseområder. Dette er en opplysning om at en person på listen tidligere hadde forsøkt å kjøpe nazibilder. Det er lite trolig at dette alene utgjør et tilstrekkelig grunnlag for bekymring om at de listeførte personene tilhørte miljøer knyttet til politisk motivert vold
