eller terrorisme. En eventuell videre oppfølging fra PSTs side ville imidlertid vært rettet mot denne ene personen.
Primo desember 2010 forelå det ingen opplysninger som skilte Anders Behring Breivik fra de øvrige på listen. Dersom PST hadde valgt å undersøke alle personene på listen nærmere, ville man avdekket at Breivik drev firmaet Breivik Geofarm. Ved et eventuelt søk i valutaregisteret ville PST etter 22. desember 2010 ha sett at firmaet overførte over 15 000 kroner til et firma i Polen. Det ville ikke fremgå hva kjøpet bestod i. Å avdekke hva som faktisk ble kjøpt, kunne bare skjedd via en forespørsel til polske myndigheter, som måtte gjort egne undersøkelser hos det polske firmaet. Etter det PST kjenner til gjaldt denne transaksjonen innkjøp av aluminiumspulver, som i mars 2011 ble importert via en speditør i Sverige. Anders Behring Breivik hentet materialet i Sverige for å unngå toll. Som følge av dette finnes det ikke opplysninger om denne importen i tollregisteret.
Selv om PST hadde vært en aktiv deltaker i Global Shield og hadde avsatt saksbehandlingsog analyseressurser, er det ikke rimelig å anta at tjenesten ville ha foretatt så omfattende undersøkelser som vi her har gått gjennom. Ingen av opplysningene som hadde fremkommet på daværende tidspunkt, ville ha legitimert en slik ressursbruk, som ville ha omfattet tilsvarende grundige undersøkelser av alle de andre 40 personene som var omtalt på TADlisten. Undersøkelser av denne art ville kun ha blitt foretatt for personer som var direkte innrapportert i Global Shield, eller som på annen måte utpekte seg spesielt. I dette tilfellet var det under 10 personer. Ingen av dem var Anders Behring Breivik (se også pkt. 5.5).
Det er også grunn til å stille spørsmål ved hvor store ressurser PST skal bruke på å undersøke personer som det i utgangspunktet ikke hefter mistanke ved. Dette blir også en vurdering av hvor langt en sikkerhetstjeneste skal gå i å gjennomføre relativt inngripende undersøkelser rettet mot personer som det i utgangspunktet ikke er knyttet noen bekymring til.
6.2.2 Vurdering av registrering av Anders Behring Breivik i PSTs etterretningsregister
Det kan anføres at det under andre forutsetninger er mulig å håndtere informasjonen fra TAD på en mer offensiv måte. Det er blant annet mulig å se for seg en situasjon der PST hadde etablert et prosjekt med oppmerksomheten rettet mot anskaffelser av kapasitet og mulig produksjon av eksplosiver. Innenfor rammen av et slikt prosjekt ville det ha vært mulig å utarbeide arbeidshypoteser som hadde tilfredsstilt registreringsrundskrivets krav til formål og relevans. På et slikt grunnlag er det mulig å se for seg at PST kunne registrert både Anders Behring Breivik og de øvrige 40 personene på TAD-listen i PSTs etterretningsregister.
6.2.3 PSTs forebyggende arbeid
I tillegg til søk i ulike registre vil PST som et forebyggende tiltak kunne ta kontakt med enkeltpersoner. Det er lite sannsynlig at PST hadde tatt kontakt med personer utelukkende basert på opplysninger om kjøp av uspesifiserte varer i Polen for et beløp på 122 kroner. Det er imidlertid mulig å anta hypotetisk at PST i desember 2010 hadde besluttet å kontakte alle de omtalte på listen, fordi de muligens importerte kjemikalier som kunne brukes til
