fremstilling av eksplosiver. Ettersom det på daværende tidspunkt ikke var grunnlag for bruk av tvangsmidler mot noen av de 41 personene, ville et slikt møte ha vært basert på frivillighet. Ransaking ville for eksempel ha vært utelukket. Anders Behring Breivik var på dette tidspunktet i en tidlig fase i forberedelsene. Han bodde hos sin mor i Oslo, og det var fortsatt flere måneder til han etablerte seg på gården på Åsta og startet selve bombeproduksjonen.
Slik det fremstår gjennom evalueringsarbeidet, var Anders Behring Breivik i tiden før aksjonene bekymret for at gjennomføringen av aksjonen skulle forhindres. I følge hans dokument 2083 hadde han også planlagt for at han kunne bli utsatt for oppmerksomhet fra politiet. Det er dessuten svært vanskelig å vurdere hvilken betydning en eventuell psykisk sykdom ville hatt for Breiviks opptreden under en samtale med PST. Basert på det som er kjent fra etterforskningen av Breivik, synes det som hans opptreden ved en eventuell kontakt rundt årsskiftet 2010/2011 ikke ville ha vært påfallende eller ført til ytterligere oppfølging. Det er lite trolig at en samtale med Breivik på dette tidspunktet hadde ført til ytterligere forebyggende virksomhet eller skjult etterforskning fra PSTs side.
Muligheten for å avdekke Anders Behring Breiviks virksomhet gjennom kontaktering ville trolig ha økt dersom dette hadde skjedd etter at han flyttet til Åsta. Breivik var da i en fase der han fremstilte eksplosivene, og det knyttet seg flere påfallende forhold til han og hans aktiviteter på gården. En forutsetning for at dette kunne ha skjedd, er drøftet under pkt. 6.2.4. En annen mulighet er at PST på dette tidspunktet kunne ha mottatt et vesentlig tips eller bekymringsmelding om Breivik og hans virksomhet på gården.
Erfaringene i tiden etter 22. juli har vist at forebyggende kontaktvirksomhet ville ha forutsatt betydelige ressurser. Reelt sett ville en kontaktering i mai, utløst av innkjøp fra Polen, ikke ha vært begrenset til de 41 som stod på TADs liste fra 3. desember 2010. Som omtalt i pkt. 5.5 vet vi at 76 personer hadde sendt penger til dette ene polske firmaet per 22. juli 2011. I tillegg viser erfaringene fra arbeidet etter 22. juli-aksjonen at PST ved å jobbe aktivt med opplysningene ville ha avdekket flere tilsvarende firmaer som drev eksport til Norge. PST ville trolig også ha rettet oppmerksomhet mot andre komponenter enn importerte kjemikalier. Det vises i denne sammenheng til pkt. 5.7, som angir at det ble tatt kontakt med 139 personer etter 22. juli.
6.2.4. PSTs håndtering av kapasitetsbygging
I den grad PST har prioritert kapasitetsbygging har dette vært et arbeid som har vært relatert til etablerte saker mot personer eller grupper. PST har i liten grad sett på kapasitet som inngang for å avdekke eller identifisere personer eller grupper som kan være en sikkerhetsrisiko. PST har heller ikke arbeidet med enkeltforhold knyttet til kapasitetsutvikling, som for eksempel omsetning av kunstgjødsel. Dersom PST hadde prioritert kapasitetsutvikling, er det likevel ikke nærliggende at PST skulle føre register over alle personer som gjør innkjøp av en lovlig vare med et slikt omsetningsvolum som kunstgjødsel har.
