PST har så langt prioritert å se på intensjon. Skal tjenesten i større grad prioritere kapasitetsutvikling, vil det medføre at tjenesten nødvendigvis vil ha behov for å behandle opplysninger om et betydelig antall personer, over et lengre tidsrom. Dette vil være personer som for en stor del har kjøpt lovlige varer. En slik tilnærming utfordrer balansen mellom hensynet til kriminalitetsbekjempelse og hensynet til den enkeltes personvern. Det er heller ikke gitt at innsamling og behandling av slike store mengder data vil være en effektiv arbeidsmåte.
Det er imidlertid ikke utenkelig at PST kunne ha utviklet et prosjekt rundt kapasitetsbygging på linje med eksportkontrollprosjektet "PREVENT", som innebærer at PST kontakter bedrifter som eksporterer varer og tjenester som omfattes av eksportkontrolloven. Basert på erfaringene fra "PREVENT" kunne PST, innenfor rammen av et tilsvarende prosjekt, ha kontaktet de som selger kunstgjødsel og bedt om innrapportering av forhold eller kunder som de av en eller annen grunn reagerer på.
I et slikt scenario er det ikke usannsynlig at Anders Behring Breiviks kjøp av kunstgjødsel i mai 2011 kunne ha utløst en innrapportering til PSTs enhet i det aktuelle politidistriktet. PST-enheten ville da ha gjort videre undersøkelser rundt tipset, som eventuelt kunne medført et besøk på gården. En videre eventualitet er da at virksomheten på gården hadde blitt avdekket.
I evalueringsprosessen er det ikke gått inn i hva etterforskningen har avdekket av omstendigheter rundt Anders Behring Breiviks kunstgjødselskjøp. Dermed sier evalueringsarbeidet ikke noe om det på noe tidspunkt har vært grunnlag for at noen burde eller skulle ha kontaktet politiet. Det evalueringsarbeidet viser, er at PST på et langt tidligere tidspunkt kunne ha initiert en arbeidsform for å motivere til slik varsling og dermed bidra til å redusere risikoen for at eventuelle trusselaktører, som Anders Behring Breivik, kan operere uten fare for å bli avdekket. Hvorvidt en slik tilnærming også ville ha medført innrapportering av irrelevante tips og påfølgende ressursbruk, vites ikke.
Det påpekes også at dette scenarioet er basert på erfaringene fra aksjonene 22. juli og bruk av kunstgjødsel til å fremstille eksplosiver. Det er svært mange forskjellige kilder til kapasitet. Uten inngående kunnskap om de enkelte trusselaktørene, finnes det ikke noe godt grunnlag for å vurdere hvilken kapasitet som til enhver tid er mest relevant.
6.2.5. Ansvar og rollefordeling i PST
Oppfølging av Global Shield ble ikke prioritert av PST. I PST tok operativ avdeling stilling til hvem som skulle være kontaktpunkt for TAD. Det ble imidlertid ikke tatt stilling til om PST skulle engasjere seg i prosjektet eller hvem som skulle saksbehandle informasjonen PST mottok.
Global Shield falt dermed utenfor det klart definerte arbeidsområdet til seksjonene kontraterror, ikke-spredning og kontraekstremisme. Ingen av seksjonene ønsket å ta ansvar for behandlingen av dokumentene. Som følge av dette ble saksbehandlingen preget av lang behandlingstid og skyving av saksansvar. Ettersom verken prosjektet i seg selv eller
