er forbeholdt tjenestens tvangsmiddelsaker.[1] Dette innebærer at det blir begrenset tid og ressurser igjen til aktivt å jobbe med blant annet arbeidsregistreringer. Evalueringen har blant annet vist at tjenesten har kapasitetsutfordringer med å behandle og vurdere den store mengden av informasjon som den mottar hver dag, og med å gjøre fullstendige registreringer og analyser av personer og hendelser utenfor de pågående sakene.
Dette kan ses i tjenestens behandling av opplysninger fra Global Shield. Oppfølgingen av opplysningene fra TAD gjøres først og fremst med utgangspunkt i hvorvidt de omtalte personene kan knyttes til straffbar eller potensielt straffbar virksomhet innenfor PSTs ansvarsområde. Så lenge det ikke oppfattes å være grunnlag for dette, gis opplysningene ingen ytterligere oppfølging som kan føre til registreringer. Opplysningene gjøres for eksempel ikke til gjenstand for systematisk etterretningsproduksjon rettet mot et potensielt miljø eller mulige trusselaktører med interesse for og kompetanse på eksplosiver, ingredienser i eksplosiver og potensiell kapasitetsbygging.
PST må i dag prioritere å jobbe saksorientert og innenfor et smalt spekter av arbeidspyramiden fordi det er her de konkete truslene er identifisert. Med en slik innretning på tjenestens virksomhet ligger det en utfordring i å skape tilstrekkelig tilslutning til etterretningsbasert arbeid utenfor pågående saker. Dette gjør tjenestens arbeid med å analysere utviklingstrekk og trusselrelevante temaer som radikalisering, reisevirksomhet, propagandautvikling eller kapasitetsbygging mindre omfattende og mindre strukturert enn hva trusselbildet i dag tilsier.
Disse utfordringene blir spesielt synlige i håndteringen av trusler fra soloterrorister. En gjennomgang av saker der personer har gjennomført terroraksjoner alene viser at i flere tilfeller har disse personene hatt en historisk forbindelse til et ekstremt miljø. På bakgrunn av dette synes det blant annet viktig å øke oppmerksomheten om de personer som ekskluderes fra ekstreme miljøer. Dette fordrer imidlertid større grad av etterretningsbasert arbeid utenfor pågående saker.
Det er regelmessig dialog mellom PST og Justisdepartementet angående styringen av tjenesten. Det er spesielt tre forhold ved denne dialogen som synes relevant å fremheve i denne sammenheng:
For det første har det gjennomgående vært enighet mellom departementet og PST om at trusselen fra ekstreme islamister skal gis høyeste prioritet. Dette har vært en klar konsekvens av PSTs mange forebyggende saker og flere etterforskingssaker.
For det andre har PST ved flere anledninger de senere årene meddelt departementet at tjenesten har en anstrengt budsjettsituasjon. Denne situasjonen har medført hyppige og svært vanskelige prioriteringer, også innenfor det høyest prioriterte området, som er kontraterror. Fra 2008 ble ressursene på fagfeltet nasjonal ekstremisme derfor gradvis omprioritert, og i
- ↑ Tvangsmidler er særlig inngripende metoder for informasjonsinnhenting som PST kan benytte overfor enkeltpersoner i forbindelse med forebygging og etterforskning av alvorlig kriminalitet.
