2 BEHANDLING AV OPPLYSNINGER I PST
PST skal i likhet med det ordinære politiet forebygge og etterforske straffbare handlinger. PSTs ansvar følger av politiloven § 17 b og omfatter alvorlige straffbare handlinger som truer sikkerheten i samfunnet og grunnleggende samfunnsinstitusjoner. I denne sammenhengen er det forebyggende aspektet ved virksomheten særdeles viktig. Oppgavenes art forutsetter imidlertid at PST har en annen tilnærming til oppgaveløsningen enn hva det ordinære politiet har. Tjenesten må ha en robust etterretningskapasitet, både for selv å identifisere og vurdere trusselrelevante utviklingstrekk, og for å gjøre andre samfunnsaktører i stand til å etablere effektive tiltak mot forhold som truer samfunnssikkerheten.
PSTs forebyggende arbeid er formelt forankret i lov, instruks og rutiner. Arbeidet er til daglig styrt av et strategisk planverk og årlige overordnede prioriteringer fra Justisdepartementet. Prioriteringene er utarbeidet i samsvar med det nasjonale og internasjonale trusselbildet.
Det følger av politiloven § 17 b at PST skal forebygge og etterforske blant annet sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven §§ 147 a, 147 b og 147 c. Dette innebærer at PST skal ha vid adgang til å behandle opplysninger om personer og organisasjoner som er nødvendige og relevante for dette formålet. Forebyggende virksomhet vil kunne innebære inngripende tiltak i den private sfære, også i saker hvor det ikke er begått et straffbart forhold. Det er derfor viktig å ha klare rammer for hvor langt det er ønskelig at PST skal gå, og hvilke midler tjenesten kan benytte i det forebyggende arbeidet.
Formål, relevans og nødvendighet
I PSTs regelverk for behandling av opplysninger er det forsøkt å finne en balanse mellom forebygging og etterforskning av den kriminalitet som tjenesten har som oppgave å forhindre, og den enkelte borgers personvern. Derfor er elementer av personvernlovgivningen innarbeidet i PSTs regelverk for behandling av personopplysninger, og det ligger klare personvernmessige føringer for tjenestens behandling av personopplysninger. Dette har blant annet gitt seg utslag i regler om vurdering av formål, relevans og nødvendighet ved registrering av opplysninger.
I vurderingen av om en opplysning er relevant for tjenesten, er det et krav at opplysningene som innhentes, må våre nødvendige for at PST skal kunne løse sine oppgaver og i samsvar med det formål de er innhentet for. Så lenge PST mener det er et faglig behov for å lagre og behandle opplysningene, vil det i de aller fleste tilfeller våre adgang til dette. Vurderingen av relevans, formål og nødvendighet er forankret i et styrende regelverk, herunder politilovens bestemmelser for PST, Instruks for Politiets sikkerhetstjeneste og underordnede retningslinjer og rutiner. Styringssignalene som følger av prioriteringsskriv fra Justisdepartementet, vil også ha stor betydning for vurderingene som gjøres.
PST har rutiner for å gjennomgå registrerte opplysninger for å ivareta de gjeldende kriteriene også etter at opplysningene har ligget i etterretningsregisteret en viss tid. Grunnkravet til oppbevaring av opplysninger er angitt i Instruks for PST § 14 nr. 3, som blant annet angir at
