frykt og utrygghet, og kan i ytterste konsekvens utgjøre en trussel mot den norske stats demokratiske verdier.
Det forventes at høyreekstremistiske grupper fortsatt vil drive aktivt rekrutteringsarbeid, og at til dels svært unge personer vil bli vervet inn i miljøet. Flere av disse gruppene antas å være i besittelse av skytevåpen. PST ser med bekymring på kontakten som eksisterer mellom enkelte høyreekstremistiske grupper og organiserte kriminelle miljøer. Det er grunn til å forvente ytterligere voldelige sammenstøt mellom høyreekstremister og autonome grupper med anarkistisk og antikapitalistisk ideologi. Videre ser PST tendenser til et økt aktivitetsnivå i miljøet av voldelige dyrevernsaktivister.
TRUSLER MOT MYNDIGHETSPERSONER
PST forventer at medlemmer av Kongefamilien, Regjeringen, Stortinget og andre myndighetspersoner i Norge også i 2006 vil utsettes for trusler, sterke meningsytringer og plagsom atferd fra grupper og enkeltpersoner. Antall fremsatte trusler mot norske myndighetspersoner er økende. Dette må blant annet sees i sammenheng med at media i større grad enn tidligere er personfokusert. Selv om en betydelig andel av truslene som fremsettes, primært er sjenerende, kan uønsket oppmerksomhet også innebære en sikkerhetsrisiko for utsatte myndighetspersoner. PST ser det som en betydelig utfordring å identifisere og vurdere potensielle trusselaktører før de begår en handling.
Norske myndighetspersoner trues hovedsakelig av enkeltstående personer, ofte med psykiske lidelser. Videre kan enkeltpersoner med tilknytning til høyreekstremistiske, autonome eller ekstreme islamistiske grupperinger bli inspirert til å true eller begå individuelle voldshandlinger mot myndighetspersoner. Utviklingen de siste årene viser at også til dels traumatiserte og psykisk ustabile og farlige asylsøkere med negative vedtak, i påvente av utvisning, kan utgjøre en potensiell trussel for myndighetspersoner i Norge.
ETTERRETNINGSVIRKSOMHET
Flere stater har i dag etterretningspersonell i Norge. Enkelte av disse utfører virksomhet som kan være i strid med både norsk straffelov og folkeretten. Etterretningsvirksomheten dreier seg om innhenting av informasjon som ikke er åpent tilgjengelig eller som på en eller annen måte er beskyttet. Eksempler på informasjon som søkes av andre lands etterretningstjenester er fortrolige politiske samtaler, forhandlingsposisjoner og -strategier, forsvarshemmeligheter, bedriftshemmeligheter, beredskapsplaner samt opplysninger om enkelte innvandrermiljøer og enkeltpersoner.
I tillegg til informasjonsinnhenting forsøker etterretningspersonell også å påvirke premissleverandører og enkeltpersoner som deltar i politiske beslutningsprosesser. Det synes åpenbart at etterretningsvirksomhet i vesentlig grad kan bidra til å undergrave Norges og ulike norske aktørers interesser.
Det er sannsynlig at utenlandske etterretningstjenester også i 2006 vil rette et særlig fokus mot norsk petroleumsvirksomhet. Informasjon om norske petroleumsselskapers fremtidige planer, kommersielle strategier og antatte satsningsområder, samt informasjon om ulike norske petroleumsaktørers forhandlingsposisjoner overfor utenlandske selskaper/myndigheter, antas å være av spesiell interesse i denne forbindelse. I tillegg vil kartlegging av og kontroll med ulike eksilmiljøer, fortsatt være en prioritert oppgave for flere av de utenlandske etterretningstjenestene som opererer i Norge.
