ETTERRETNINGSVIRKSOMHET MOT NORGE
OG NORSKE INTERESSER
Flere staters etterretningstjenester er aktive i Norge. Disse tjenestene retter primært sin aktivitet mot forsvars- og sikkerhetsspørsmål, olje- og gassektoren, høyteknologi samt egne eksilmiljøer. Ved å forsøke å påvirke norske myndigheters beslutninger og å innhente skjermingsverdig informasjon, understøtter etterretningstjenestene sitt eget lands nasjonale interesser innenfor de aktuelle områdene. Ofte skjer dette på bekostning av norske interesser. Etterretningstjenestene viser i tillegg økende interesse for og kapasitet til å utnytte de mulighetene cyberetterretning[1] gir for informasjonsinnhenting og potensiell sabotasje mot vårt digitaliserte samfunn.
Etterretningsaktivitet
Internasjonalisering av norsk næringsliv og forskningsmiljøer samt tjenesteutsetting av oppgaver til andre land innebærer at flere aktører, på stadig flere steder, får tilgang til skjermingsverdig informasjon. Stadig mer av norsk internasjonalt samarbeid skjer i land vi vet bruker sine etterretningstjenester til å fremme eget næringsliv. Etterretningstjenestene vil forsøke å utnytte den jevnlige kontakten med norske aktører for å få tilgang til den informasjon som skaper norske konkurransefortrinn. Norske bedrifter og forskningsmiljøer uten forutgående erfaring med å operere i disse landene, kan komme til å stille uforberedt i møte med slike utfordringer. Mest utsatt er bedrifter som produserer verdensledende teknologi, særlig energirelatert teknologi og teknologi som kan tenkes å ha en militær anvendelse.
IKT og Internett er en integrert del av oppgaveløsningen i norsk arbeidsliv. Informasjon av stor verdi for nasjonens økonomi og sikkerhet lagres i dag digitalt. I tillegg er arbeidsprosessene i privat og offentlig virksomhet i stadig større grad også digitalisert. Overvåkning og cyberetterretning mot elektronisk formidlet og lagret informasjon legger igjen få spor og er derfor svæ t hensiktsmessig for utenlandske etterretningstjenester. Flere tjenester har dessuten kapasitet til å gjennomføre nettbaserte operasjoner også mot skjermede nettverk, blant annet gjennom bruk av minnepinner og CD. Informasjon i slike nettverk er dessuten sårbart for utro tjenere og tyveri. Vi for venter at fremmede staters
etterretningstjenester vil bli stadig mer sofistikerte i sitt arbeid mot norske datanettverk.
- ↑ Med cyberetterretning, eller datanettverksetterretning, refererer vi her til andre staters etterretningstjenesters data- og internettbaserte operasjoner, som innbrudd i databaser for å hente, endre eller destruere informasjon. Fenomenet omfatter blant annet aktivitet som spredning av ondsinnet programvare gjennom e-poster.
