Denne siden er ikke korrekturlest
og, som der står hos en agtet forfatter:
- «Das Ewig-Weibliche ziehet uns an!»
- (Måneskinsnat. Palmelund udenfor Anitras telt. Peer Gynt med en arabisk luth i hånden sidder under et træ. Hans skæg og hår er studset; han ser betydeligt yngre ud.)
PEER GYNT
- (spiller og synger)
- Jeg stængte for mit Paradis,
- og tog dets nøgle med.
- Det bar tilhavs for nordlig bris!
- mens skønne kvinder sit forlis
- på havsens strand begræd.
- Mod syd, mod syd skar kølens flugt
- de salte strømmes vand.
- Hvor palmen svajer stolt og smukt,
- i krans om oceanets bugt,
- jeg stak mit skib i brand.
- Ombord jeg sted på slettens skib,
- et skib på fire ben.
- Det skummed under piskens Hieb; –
- jeg er en flygtig fugl; o, grib, –
- jeg kviddrer på en gren!
- Anitra, du er palmens most;
- det må jeg saned nu!
- Ja, selv Angoragedens ost
- er neppe halvt så sød en kost,
- Anitra, ak, som du!
- (hænger luthen over skulderen og kommer nærmere)
- Stilhed! Mon den fagre lytter?