Side:Peer Gynt.djvu/155

Denne siden er ikke korrekturlest

Har du hørt mit lille digt?

Mon hun bar gardinet glytter,
udrappert af slør og sligt? –
Hys! Det klang jo, som korken
volsomt af en flaske sprang!
Nu igen! Og end en gang!
Er det elskovssuk? Nej, sang; –
nej, det er en hørbar snorken. –
Sød musik! Anitra sover.
Nattergal, hold op å slå!
Alslags ufærd skal du få,
hvis med kluk og klunk du vover –
do, som skrevet står, lad gå!
Nattergalene er en sanger;
ak, jeg selv er ligeså.
Han, som jeg, med toner fanger
hjerter, ømme, bløde, små.
Skabt for sang er natten sval;
sangen er vor fælles sfære;
det, at synge, er at være
os, Peer Gynt og nattergal.
Og just det, at pigen sover,
er min elskovslykkes tip; –
det, at spidse læben over
bægret uden mindste nip –;
men der er hun jo, minsæl!
Bedst, hun kom, alligevel.

ANITRA

(fra teltet)
Herre, kalder du i natten?

PEER GYNT