Side:Peer Gynt.djvu/206

Denne siden er ikke korrekturlest

Den samme sang!

Det mærkes, du var kok engang –
(taget glipper)

KOKKEN

(synkende)
Giv os idag vort –
(går under)

PEER GYNT

Amen, gut!
Du var og blev dig selv til slut. –
(svinger sig op på hvælvet)
Hvor der er liv, der er der håb –

DEN FREMMEDE PASSAGER

(griber i båden)
Godmorgen!

PEER GYNT

Huj!

PASSAGEREN

Jeg hørte råb; –
det var dog morsomt jeg Dem fandt.
Nu? Kan De se, jeg spåde sandt?

PEER GYNT

Slip! Slip! Her er knapt plads for en!

PASSAGEREN

Jeg svømmer med det venstre be.
Jeg flyder, får jeg blot med spidsen
af fingeren holde her i ridsen.
Men apropos om liget –

PEER GYNT