Side:Peer Gynt.djvu/92

Denne siden er ikke korrekturlest

Du er fredløs, gut! Du er jaget på skogen.

(hugger en stund ilsomt)
Ja, fredløs, ja. Du har ikke moer
til at bære frem maden og duge dit bord.
Vil du æde, gut, får du hjælpe dig selv,
hente det råt fra skog og elv,
spike dig tyri og nære dig ild,
stulle og stelle og lage det til.
Vil du klæde dig varmt, får du vejde rén
vil du mure dig hus, må du brydte sten;
wvil du tømre det op, får du fælde stokken
og bære den frem på din ryg til tråkken. –
(Øksen synker; han ser frem for sig.)
Gildt skal det bygges. Tårn og fløj
skal der være på tagryggen hæv og høj
Og så vil jeg snitte, til knap på gavlen,
en havfrue, skabt som en fisk fra navlen.
Messing skal der være på fløjen og låsen.
Glas får jeg også se jeg kan få.
Fremmed folk skal undres på
hvad det er, som skinner langt borti åsen.
(ler i harme)
Helvedes løgn! Der var den igen.
Du er fredløs, gut!!
(hugger hvast)
En barktækt hytte gør både i rusk og frost sin nytte
(ser opad træet)
Nu står han og vagger. Så; bare et spænd!
Der stuper han skrås efter ehele sin længde; –