Side:Per Sivle - Streik.djvu/27

Denne siden er godkjent

det bedste; men smidig som han var, havde han saa omtrentlig sluppet for at faa Justitsens Klør i sine Affærer.

«Nei se — et helt Selskab! — Goddag, Ole Sørhaug, belkommen tell Byen! — Og Goddag, Per Amundsen — Tak for sidst!»

Per Amundsen reiste sig. «Bare etpar Or i Enrum, Talleberg,» sagde han. — De to gik tilside.

«Jei vil be Dere saa pent, la mei faa igjen den Gullringen, Di spelte a mei; — det er jo Forlovelsesringen min, — — og Kona mi har spurgt etter den; men saa har jei sagt, at den var hos Gullsmeden for aa stelles paa. — — Di faar være saa innerli snill — —»

«Spelte? — har Di kanske glemt, at Di fik to Flasker Øl paa den, ossaa, Far? — Di var da vel inte saa full, vel? — Ja, har Di Pengene, saa naturlivis. — — Det er jo bare fem Kroner, og Di vêt, Di har to Uker aa løpe paa med Innløsningen.»

«Jei hadde ossaa en Femkroneseddel ikvæll, da jei kom herop; men saa var Di inte hjemme, og — ja nu har jei nok inte mere enn saa paalag tre Kroner igjen, — Resten ligger derhenne i Diskekassa Deres. — Men Di faar være saa innerli — —»