«Nei, nei! — jei tør inte! — jei kan inte!» sagde han hæst.
«Ja ja» — Oscar Andrésens Stemme slog over i kold, haard Ro — «som du vil. — Men saa blir det nok tell det, at dere faar flytte, allievel. — Og inte noe Vrøvl, forstaar du!» — lagde han til med skarp Betoning — «inte tell en eneste Kjæft om, hva jei her har sagt; — det vilde heller inte nytte dei det Gran, bare føre dei sjøl i Ulykke.» — Atter skifted hans Stemme Tonefarve, henimod det velvilligt overbevisende. — «Jei kan naa forresten slettesinte begripe, hva Skrupler du egentli gjør dei. Der vilde jo aldeles inte bli Fare for noe Menneskeliv. Og de Folkene derborte i England, som jei har den største Assurancen hos, er jo saa rike, at de inte sjøl vet, hva de skal bruke alle Pengene sine tell — Kanske jei ellers kunde bli nødt tell aa stanse hele Driften, jei, — flaue Tider, ser du. — Men brandt det, ja, da var det en annen Sak. For rimeligst er det, at hele Stasen kom tell aa stryke med; saa fik jei Kapitalen løst, ser du, — bygged naturlivis Bruket op igjen i en Ruff, og saa tok vi fat med nye Kræfter og flunkenes nye Greier, — det vilde gaa, som det var smurt altsammen.
