Hvad angår den praktiske løsning av spørsmålet gjelder
det først og fremst å lette bøndenes levevilkår, slik at de
høiverdige slekter kan formere sig sterkest. Dette skulde ikke
være så vanskelig å gjennemføre når man betenker at en stor
barneflokk finner de gunstigst mulige omgivelser på landet.
Det engstelige spørsmål om familiefaren kan sørge for barnas
ernæring, eksisterer ikke. «For bonden er barna ingen belastning,
men en velkommen avlastning ved arbeidet.» (B. K. Schulz.)
Virkningen av de landlige omgivelser er naturligvis ikke alle like gunstige, men de fleste av dem er det. De er allsidige og tvinger kroppen til full utfoldelse av de fysiske evner. Mange slags farer av fysiologisk, biologisk og moralsk art som truer storbyen, er landbefolkningen for en stor del fritatt for.
Kampen for å redusere det store sluk av folkekraft som storbyen representerer og i størst mulig grad å desentralisere befolkningen er satt i gang i flere kulturland verden over, f. eks. Amerika og Italia. Utenfor Rom er således oprettet tallrike arbeiderhjem. Dean Inge har gitt følgende sterke uttalelse: «Når menneskene engang virkelig opdager hvilken skade byen representerer, vil plogen gå over storbyen.»
For den samme tanke å desentralisere bybefolkningen og oprette nye hjem på landet, er den tyske «Siedlungspolitik» trådt inn. Bl. a. har W. Darré satt sig i spissen for en ny «bondebevegelse». I omfattende verker har han utviklet jordbrukets historie fra biologisk syn og påvist dets betydning for ethvert levedyktig folk, og da ikke minst for den nordiske rase, hvis livsbetingelse alltid har vært direkte knyttet til jorden og hvis egenskaper alene derved har nådd sin rette utfoldelse. Da de tyske bønder forlot sin jord og drog inn til byene, mistet de selve grunnlaget for sin eksistens og deres før så tallrike barneflokker forsvant efter hvert. Det er nu i Tyskland oprettet arvegårder, hvor bare de beste elementer gis adgang til jorden (med «beste elementer» forståes her folk som stammer fra en sund og sterk slekt). For å sikre sig at bonden blir på gården, finnes der be-
