gjelder det å bestemme de forskjellige egenskapers avhengighetsforhold eller korrelasjoner innbyrdes, for på grunnlag herav å klarlegge egenskapenes relative strukturelle og symptomatiske betydning.
Vi bringer nedenfor en kort beskrivelse av disse grunnegenskaper og målingen av samme. For hver av de nevnte egenskaper er utarbeidet en forsøksmetode, som består av en rekke prøver, ordnet efter vanskelighetsgraden slik at praktisk talt alle forekommende variasjoner kan beregnes og derved muliggjøre en individuell differensiering.
1) Skjelne-evnen for tonehøiden.
2 toner av forskjellig svingningstall spilles efter hverandre. Forsøkspersonen (F.p.) har å avgjøre om annen tone er høiere (H) eller lavere (L) enn første. (En mere utførlig beskrivelse følger senere.)
2) Skjelne-evnen for toners intensitet.
2 toner av forskjellig styrke blir anslått efter hverandre. F.p. skal avgjøre om den annen tone er sterkere (F) eller svakere (P) enn den første.
3) Skjelne-evnen for tidsintervaller.
Man hører 3 slag efter hverandre. F.p. skal avgjøre om tidsintervallet mellem de to siste slag er lengere (L) eller kortere (K) enn intervallet mellem de to første.
4) Bestemmelse av tonehøiden.
En tone anslåes. F.p. skal forsøke å finne den tilsvarende tangent på pianoet. Avvikelsen i antall halve toner blir å opføre efter hver prøve.
5) Absolutt tonefølelse.
F.p. skal umiddelbart gjenkjenne og betegne en tone, henholdsvis akkord, som man har spillet for ham, b) umiddelbart synge en navngitt tone.
