men senere har man lært det utilstrekkelige ved denne fremgangsmåte, fordi ondet stikker dypere og er betinget av gal ernæring. På samme måte har det også ellers vist sig hvor utilstrekkelig de enkelte hygieniske forskrifter er, hvis de ikke gjennemføres i samarbeid med å styrke konstitusjonen som helhet, m. a. o. gjennemføres på biologisk grunnlag.
Selv hvor det gjelder alvorlige sykdommer er den forebyggende vei ofte den eneste som fører til målet. Dersom en organisme er frisk blir den ikke «plutselig» angrepet av en hvilken som helst sykdom, organismen må først være svekket, «komme i beredskap». Hvad det gjelder er å leve et naturlig liv efter det prinsipp at en sund og sterk konstitusjon er det beste verktøi i kampen mot sykdom.
Det lar sig ikke nekte at levemåten i gamle dager var naturligere. Noen «sundhetsregler» kjente man ikke til, man innrettet sig ubevisst efter naturens krav. Ernæringen var kraftig og enkel, og mange av næringsmidlene blev tatt «direkte fra jorden». Resultatet var sunde, kraftige mennesker, som sjelden gikk til tannlægen, og meget sjelden til læge. Sport var et ukjent begrep, men til gjengjeld blev det arbeidet hårdt ute på marken.
Var man i gamle dager mere optatt av å styrke sin sundhet er man i våre dager mere optatt av å helbrede sykdommen. Sundheten har ingen interesse. Først når menneskene er syke, kommer de inn under kyndig behandling. Hos en del læger finner man et gledelig omslag i retning av å ta op det forebyggende moment — å styrke konstitusjonen som helhet. En sterk konstitusjon er viktigere enn all verdens medikamenter.
Her trenges også biologisk oplysning om hvordan livsprosessene virker, hvordan de forskjellige organer arbeider, hvilke fysiologiske og kjemiske prosesser som foregår. Intet er mere nyttig enn kunnskap om mennesket selv. Det er som en eventyrverden åpner sig for en når man hører om hvordan legemet mobiliserer sine motstandskrefter mot inntrengende fiender, hvor tålmodig organene lar sig mishandle av det uvitende menneske.
