mangel viser sin hyppigste forekomst hos menn. Forklaringen ligger deri at anlegget til farveblindhet er bundet til det såkalte kjønnskromosom, som mannen bare har ett av, mens kvinnen har to. Mannen behøver altså bare å arve anlegget til farveblindhet fra en side, mens kvinnen må ar ve det fra begge sider, forat den skal tre frem.
Fenotypisk —
fremtoningsmessig. Man taler om et individs fenotype, d. v. s. hans
fremtoningspreg (i motsetning til et individs genotype, hans
arvepreg). Det var Weismann som første gang trakk en skarp
grense mellem individets genotype og fenotype, altså mellem et
individs anlegg og dets egenskaper. Mens arveanleggene føres videre
i direkte linje fra slektsledd til slektsledd, er selve organismen for
øvrig og dens egenskaper ifølge Weismann bare å opfatte som et
i og for sig uvedkommende «vedheng» som ikke står i noen direkte
kontakt med efterkommernes beskaffenhet og deres egenskaper.
Folkeslag —
Folkeslag er en samlingsbetegnelse for menneskegrupper med visse fellestrekk. Disse kan være av forskjellig art, sproglige, religiøse, nasjonale. Betegnelsen er brukt på en rekke folk som har optrådt i historien, som f. eks. hunnerne, goterne, vandalerne, maurerne, teutonerne, kelterne. Alment brukte betegnelser som germaner, slaver, romaner hører inn under samme kategori.
Ofte forveksles disse begreper med begrepet rase. De fleste folkeslag utgjør imidlertid ikke noen rasemessig enhet. Både hunnerne, goterne, maurerne, kelterne var rasemessig meget sammensatt, skjønt som regel en bestemt rase var fremherskende. Hunnerne var overveiende mongolsk preget, maurerne semittiskhammittisk, goterne
