(inngifte) hos mennesker, idet skjulte arvelidelser springer frem. Hvor slekten er fri for skjulte arvelidelser, vil ugunstige følger ikke vise sig.
Finnes der f. eks. i slekten arveanlegg for åndssvakhet og andre sjelelige mangler, vil disse anlegg ved inngifte kunne springe frem og resultere i livsudyktige efterkommere. Finnes der tilsvarende positive anlegg, legemlige ferdigheter eller begavelser og skapende evner, vil også disse ved inngifte forøkes og utløses og føre til tilsvarende gledelige resultater.
Kastrasjon —
en operasjon ved hvilken kjønnskjertlene — testiklene hos mannen,
ovariene hos kvinnen — fjernes. Operasjonen er å betrakte som en
amputasjon som i våre dage vesentlig utføres på medisinske
indikasjoner. Helt til slutten av forrige århundre blev hyppig forbrytere,
haremsvoktere, fanger, slaver etc. kastrert. Det er godtgjort at
individet i åndelig og legemlig henseende ofte skades overordentlig ved
en slik operasjon. Kastrasjon er også foreslått som middel til å
uskadeliggjøre sedelighetsforbrytere. (Se også sterilisasjon.)
Kjertler —
De dyriske og menneskelige organer står alle i en innbyrdes
vekselvirkning, som inciterer og regulerer deres funksjoner.
Foruten ved den nervøse korrelasjon bevirkes dette hovedsaklig ved en
kjemisk korrelasjon, formidlet ved blodomløpet. De virksomme
substanser utskilles fra kjertler, som da de ikke har noen synlig
utfør selsgang, betegnes som kjertler med indre sekresjon. Deres
sekreter kalles «hormoner». Mange av disse hormonproduserende
kjertler er — som vist ved operativ fjernelse — livsviktige.
Som eksempler kan nevnes binyrene, hypofysen, skjoldbruskkjert
len etc. som hver øver en bestemmende innflytelse ikke bare
