Mens eggcellen altid inneholder et X-kromosom, inneholder kun
halvparten av sædcellene X-kromosomet, den annen halvpart
Y-kromosomet. Smelter eggcellen sammen med en sædcelle med Y blir det
en gutt, smelter den sammen med en sædcelle med X blir det en pike.
Kjønnsbunden arv
kalles overføring av arveanlegg som er knyttet til kjønnskromosomet.
Som vi ovenfor så (se kjønnsbestemmelse) har det «kvinnelig» befruktede
egg hos mennesker to, det «mannlig» befruktede bare ett
kjønnskromosom (plus Y-kromosomet). Hvor anlegg knyttet til kjønnskromosomet
hos kvinnen må være til stede i dobbelt dose for å springe
frem, behøver dette anlegg hos mannen bare være til stede i enkelt dose
for å springe frem. Følgelig vil den slags kjønnsbundne egenskaper
optre meget hyppigere hos mannen enn hos kvinnen. Da enn videre
det mannlig befruktede egg alltid har sitt ene X-kromosom fra moren
(fordi egget dersom det får et X-kromosom fra faren blir kvinnelig
befruktet) vil den kjønnsbundne arv alltid foregå fra mor til sønn,
fra far til datter.
Kjønnsceller
er de celler som besidder den underbare evne å gi oprinnelsen til et
nytt individ, idet dette skjer ved sammensmeltningen av den mannlige
kjønnscelle spermien, og den kvinnelige, eggcellen. — Allerede på
et meget tidlig trin i fosterutviklingen (under celledifferensieringen)
optrer kjønnscellene. De finnes oprinnelig rundt om i fosteret,
men samles efterhvert på kjønnslisten, hvis midtre parti gir
oprinnelsen til kjønnskjertlene, testiklene hos mannen, ovariet hos kvinnen.
Mens den hos kvinnen beholder sin plass i bukhulen, synker
den hos mannen under den senere utvikling og ender i en utløper
(pungen). — Kjønnscellene undergår i kjertlene forskjellige ut-
