viklingsperioder. De oprinnelige urkjønnsceller gjennemgår først en formeringsperiode, hvorved deres antall økes. Dernest en reduksjonsdeling hvorved kromosomene fordeles, slik at kromosomtallet hos kjønnscellene bare blir det halve av kroppscellenes. Og til sist en modningsperiode, hvorved de ferdige kjønnsceller fremstår.
Konduktor —
bærer av skjulte (ressesive) arveanlegg. Dersom et individ
overfører anlegget for en egenskap som han selv ikke er i besiddelse av,
er han konduktor for dette anlegg. Typisk eksempel er overføringen
av anlegget for «hemofili» (blødersykdom) gjennem kvinnelige
konduktorer, mens kvinnene selv så å si aldri har denne sykdom.
Konstitusjon —
betegnelse for den almene befatning organismen befinner sig i, særlig
med henblikk på levedyktighet og motstandskraft mot sykdommer.
Man skjelner mellem forskjellige arvelig betingede konstitusjonstyper:
den astheniske type, den atletiske type etc. En god konstitusjon
synes mere basert på et heldig samvirke av de forskjellige
egenskaper og funksjoner, enn på utviklingen av spesielle anlegg.
'Kontraseleksjon —
kalles det forhold som er opstått i mange moderne samfund og som
består deri at forplantningsopgaven i stigende grad overtas av de
biologisk mindre verdifulle elementer. Statistiske undersøkelser har
godtgjort at barnetallet avtar med stigende intelligens og stigende
samfundsdyktighet. Kontraseleksjonen viser sig ikke bare deri at
de øverste klasser har de laveste barnetall, men også derved at de
øverste lag innen hver klasse viser en stigende tendens til
barnebegrensning. Ved siden av en socialt betinget fødselsdifferanse,