d. v. s. at de økonomisk best stilte begrenser sitt barnetall, finner vi fremfor alt en biologisk forringelse av folkekvaliteten — det er dette som er kontr aseleksjonens fare.
'Korrelasjon —
vekselvirkning. Brukes i biologien som uttrykk for hyppig sammentreff
av egenskaper, f. eks. hos foreldre og barn. Hyppighetsgraden
kan beregnes og uttrykkes ved den såkaltekorrelasjonskoeffisient, som
er større eller mindre eftersom hyppighetsgraden for den samtidige
optreden av de undersøkte egenskaper er større eller mindre. Velger
man egenskaper som blå øine og lyst hår, vil man finne en merkbar
påviselig korrelasjon hos det enkelte individ, så vel som hos
individet i forhold til foreldrene. Det samme gjelder andre egenskaper
som i mere eller mindre grad hører sammen, og hvis arvegang i mer
eller mindre grad lar sig påvise.
Kromosomer —
små legemer som befinner sig i cellekjernen og har form av rette og
brukne staver, punkter o. lign. De danner tilsammen kromosomnettet
— det stofflige grunnlag for arveanleggene. Kromosomene
optrer — med få undtagelser — alltid parvis, men er i antall
meget vekslende hos de forskjellige arter. Mennesket har 48 (hvilket
også en bestemt apeart har). Man regner at anleggene er festet til
bestemte steder på kromosomene, i bestemt rekkefølge.
Kromosomene kan lett farves. Ved almindelig cellefarvning (hematoksylin-eosin) farves kromosomnettet sterkt blått. Navnet skyldes denne egenskap (idet det kommer av kroma — farve).
Lamarckisme —
opkalt efter den franske naturforsker Lamarck, som grunnla sin
teori om artenes utvikling på den antagelse at arv av erhvervede
