i sin bok: «Antar man at den nuværende befolkning beløper sig til et tusen millioner, da vil menneskehetens formering foregå i følgende forhold: 1, 2, 4, 8, 16, etc. mens næringsmidlene kun vil øke i forholdet 1, 2, 3, 4, etc. Om to hundre år vil forholdet mellem befolkningen og næringsmidlene være 256:9 og om tre hundre år 4096:13, og det er nesten umulig overhodet å beregne den forskjell som kommer til å bestå om 2000 år.» Såvidt den Malthusianske spådom, som på en underlig måte må sies å være innhentet av begivenhetenes gang. For moderne kulturnasjoner med et sterkt synkende fødselstall passer spådommen iallfall dårlig.
Nærsynthet (myopi) —
Det menneskelige øie er innrettet efter samme prinsipp som et
fotografiapparat. Begge er forsynt med en linse som lyset brytes
gjennem, — pupillen i øiet, som kan utvide sig og trekke sig sammen
alt eftersom lysstyrken varierer, motsvarer «blenderen» i fotografiapparatet,
og netthinnen bakerst i øiet motsvarer fotografiapparatets
lysømfindtlige plate. — Forat synsbilledet skal bli skarpt er det
nødvendig at det brytes slik at det faller akkurat på netthinnen. Dette
skjer på den måte at linsen foran i øiet krummer sig mere eller
mindre eftersom øiet skal innstilles på «nærbilleder» eller
«fjernbilleder». Nu finnes det imidlertid mennesker, hvis linse allerede
i «hvilestilling» er såvidt krummet at den så å si bare er innstillet
på nærbilleder. Ved betraktning av fjernbilleder kan linsen ikke
«slappes» i fornøden grad, og resultatet er at billedet faller foran
netthinnen, hvorved det blir mere eller mindre uklart. Mennesker
med denne synsfeil kalles nærsynte. (Nærsynthet kan også
komme av at øieaksen er for lang hvilket likeledes bevirker at
billedet faller «foran» netthinnen.) I lang tid trodde man at
årsaken til nærsynthet var av rent ytre natur, såsom overdrevent
