man i daglig tale snakker om menneskenes tilpasningsevne, gjelder dette oftest de psykiske forhold og kan opfattes som en evne til å endre sin innstilling eller tilvenne sig andre livsforhold.
Tvillinger —
Man skjelner mellem eneggede og toeggede tvillinger. De første
har utviklet sig av ett og samme befruktede egg og er identiske med
hensyn til arvestoff. De sistnevnte har utviklet sig av forskjellige
egg og deres arvemessige likhet er ikke større enn hos søsken i almindelighet.
For arvelighetsforskningen er tvillingproblemet av største betydning. Av særlig interesse er det å sammenligne eneggede og toeggede tvillinger. For begges vedkommende gjelder at de ytre livsforhold, utdannelse etc. er temmelig ensartet. En forskjell mellem eneggede og toeggede tvillinger må ha sin forklaring i de arvemessige forhold. Når eneggede tvillinger viser en større overensstemmelse så vel i legemlig som i åndelig henseende, har dette sin forklaring i arven.
Variasjon —
forandring. I biologien den mer eller mindre gradvise avvikelse fra
en middelverdi. Er avvikelsene store, taler man om en stor
variasjonsbredde. Avvikelsene kan skyldes indre, arvelig betingede
årsaker og ytre, miljømessige. Man kan skjelne mellem
genotypiske variasjoner (enten opstått ved direkte forandring
av arvemassen, mutasjon, eller opstått ved den særegne kombinasjon
av anlegg fra de to foreldreraser: mixo-variasjon) og fenotypiske
variasjoner (d. e. endringer av individet som er forårsaket
ved ytre påvirkning og som ikke går i arv).
