Men Berglund hadde vært på hotellet på det
tidspunkt da forbrytelsen fant sted. Dr. Wrangel
hadde formodentlig opdaget at Berglund kunde gi
viktige oplysninger. At han påny vilde ha ham
presentert i Göteborg i sin forrige virksomhet,
kunde bety at Wrangel aktet å benytte ham til en
eller annen konfrontasjon. Men hvor var dr.
Wrangel selv? Stephanson ante ham dunkelt på
jernbanestrekningen mellem Malmö og Göteborg.
Kanskje jaget han nå den virkelige morderen?
Da Stephanson ved lunsjtid tok en spasertur i parken, skrådde skuespilleren Gøsta Ericson over til ham.
– Er det De som har sendt billetten? spurte han.
– Billetten? Stephanson så uforstående på ham.
– Teaterbilletten til iaften. Fru Theresa fikk den i en konvolutt. Men ellers ikke et ord.
– Og hun kommer til å gå?
– Naturligvis. Det er jo en ordre fra dr. Wrangel.
– Så er det naturligvis han som har ordnet med billetten også. Men hvordan er det med chaufføren som skal møte henne ved teatret?
Skuespilleren trakk på skulderen.
– Jeg kan ikke gjøre noe, svarte han, jeg går ut fra at alt er arrangert.
– Men hvis nå ikke dr. Wrangel kommer i løpet av dagen, hvad så? Hvilken betydning skal vi da tillegge dette besynderlige teaterbesøket?
Skuespilleren så på klokken, likesom han snakket om et tog.
– Han kommer, sa han. Jeg kjenner ham.
Noen minutter efter var Stephanson gått inn i Grands bar for å ta en aperitif. Hovmesteren gjorde sig et tilfeldig ærend bort til ham.
