– Kanskje på den tid, jeg husker det ikke så
nøie.
Stephanson tenkte ved sig selv: Han har talt med henne efter klokken ti igåraftes. Som et lyn falt det over ham: Det er Paolo som har vært inne i den dødes værelse. Fru Theresa reddet ham, da døren skulde sprenges.
Alexis Boman trakk smilende klokken op av lommen.
– Hvor vil De hen med disse underlige spørsmålene, hr. kriminalbetjent, sa han, jeg kan ikke se at de kan ha noe med saken å gjøre.
– Muligens.
– Jeg har tvertimot det bestemte inntrykk, fortsatte advokaten, at De prøver å forhale tiden i håp om at dr. Wrangel skal rekke å innfinne sig.
– Kanskje, svarte Stephanson igjen.
– Neste Malmötog kommer først klokken elleve, sa advokaten, og så lenge kan vi virkelig ikke vente.
Derefter henvendte han sig igjen til Gøsta Ericson.
– Og nå, fortsatte han, vil jeg forklare Dem, hvorfor det er så maktpåliggende for oss å komme til en hurtig overenskomst. Jeg har også villet at hr. Stephanson, som representant for opdagelsespolitiet skulde være tilstede ved denne konferanse. Muligens vil det fremkomme ting, som gjør det nødvendig for ham å gripe inn på en eller annen måte.
Nå er han farlig, tenkte Stephanson. Innen en halv time kommer han til å forlange fru Theresa arrestert.
Advokat Boman rakte et nøkleknippe over til Paolo, og sa:
| 109 |
