jeg kan se er det ikke noe besynderlig ved ytterdøren. Hvordan er låsen?
Dr. Wrangel gikk ut et øieblikk for å undersøke døren.
– En almindelig yalelås, sa han, da han kom inn igjen; mannen må altså ha hatt en falsk nøkkel. Nåvel, han har hørt signor Paolo komme, og så har han gjemt sig bak forhenget. Allerede da var han kommet i besiddelse av dokumentene.
– Hvordan kan De vite det?
– Det forteller disse to åpne skuffene. Paolo visste jo hvor dokumentene var å finne, nemlig i høire skuff. Den har han åpnet først naturligvis. Dokumentene var ikke der, fordi de allerede var blitt fjernet av forbryteren. Så har han tenkt: Kanskje de er i venstre skuff? Så har han låst op den også. De ser at nøkleknippet henger ennå i låsen. I dette øieblikk har forbryteren trådt frem bak ham og har gitt ham det bedøvende slag. Det sannsynlige er, at Paolo ikke engang kan gi noen beskrivelse av forbryteren. Han har ikke sett ham.
Dr. Wrangel gikk bort til pengeskapet.
– Det ser ikke ut som han har forsøkt sig her, sa han.
– Nei, for det er bare dokumentene som har interessert ham, tilføide advokaten.
– Det kan vi ikke vite, svarte dr. Wrangel skarpt, det har kanskje vært hans hensikt å gå løs på pengeskapet. I så fall har han stått skjult her inne da De kom. Da han så Dem, har han forstått at slaget var tapt, og er gått sin vei med dokumentmappen. Det var en mappe, ikke sant?
– En brun dokumentmappe.
– Det må ha vært viktige papirer.
– Meget viktige for Paolo iallfall.
