Dr. Wrangel svarte ikke. Men han satt og stirret
på sin kollega med en viss nysgjerrighet.
Stephanson fortsatte:
– Like før forbrytelsen bebreidet Boman mig at vi hadde vist større iver for å bevokte den forfulgte part enn for å passe på de mistenkte. I det siste døgn er det dukket op en ny mann i spillet, en enarmet fransk offiser, Gaetano Farace –.
Dr. Wrangel nikket.
– Jeg kjenner ham. Jeg har snakket med Grandin om ham.
– Nåvel. Det er iallfall sikkert nok at Paolo er redd ham. Alexis Boman spurte mig uttrykkelig om jeg visste hvor Farace opholdt sig og jeg svarte ja. Jeg trodde nemlig at Grandin holdt øie med ham. Men nå må jeg innrømme at jeg har tatt feil. I det øieblikk visste heller ikke Grandin hvor han var. Det var lykkes for franskmannen å slippe unna.
– For den saks skyld kan det gjerne være den enarmede som er forbryteren, mener De.
– Teoretisk sett kan det være minst like sannsynlig, som at det er Alexis Boman.
Dr. Wrangel lot som om han satt og beregnet den enes chanser mot den annen.
– De har rett, sa han, franskmannen er også en venn av fru Theresa, ser det ut til – og her er vi påny ved det avgjørende spørsmål: Hvem har størst interesse av at dokumentene forsvinner? Naturligvis fru Theresa.
– Dr. Wrangel! utbrøt Stephanson.
– Jeg går like på saken, sa Wrangel, jeg må vite hvad vi har å frykte. Vet De hvor franskmannen er for øieblikket?
– Nei, jeg vet bare at han forlot hotellet ved halv to-tiden, senere har ingen sett ham.
| 125 |
