– Fra advokat Alexis Bomans kontor.
– Jeg kjenner ham ikke og har aldri hatt noe med ham å gjøre.
– Det er ingen andre enn De som har interesse av disse papirene.
– Jeg vil gjerne vite når tyveriet fant sted.
– Hvorfor vil De vite det? spurte Wrangel.
– Fordi jeg da kan bevise, at jeg på samme tidspunkt har vært et ganske annet sted.
– De røber Dem, sa dr. Wrangel og smilte. Deres svar forteller mer enn ordene. De avslører hvordan De har planlagt forbrytelsen – og hvordan De på forhånd har tenkt å føre politiet bak lyset i påkommende tilfelle. Jeg skal uten videre gå med på, at det ikke er De som har begått tyveriet. Jeg vet dessuten, at det ikke er Dem. Men De må være forsiktig med det De sier. Vi har større kjennskap til dette enn De aner.
– De vet altså at det ikke er jeg som har begått tyveriet?
– Ja, det vet vi, svarte Wrangel.
– Nåvel, men så kan De vel ikke forlange at jeg skal være ansvarlig for andres forbrytelser.
– La oss vente, svarte dr. Wrangel, kanskje vi kan komme til å forlange det allikevel.
I det samme kom Stephanson inn. Han blev stående i den åpne døren.
– Har De ham? spurte Wrangel. Stephanson nikket.
– Vel, la oss så få se på hallunken.
Det var en ung, lys mann, som blev ført inn. Øinene for fra den ene til den annen og stanset til slutt ved Samuel Kattberget. I dette moment var den unge manns ansikt et eneste intenst spørsmål. Men Kattberget kunde ikke gi ham noe svar.
| 181 |
