kjenner kaptein Faraces planer bedre enn vi. Det er han selv som har fremkalt dem.
– Mener De at han med vilje utsetter sig for franskmannens hevn?
– Jeg tror det.
– Og kapteinen er villig til å imøtekomme hans ønske?
– Han tenker ikke på annet. Jeg er overbevist om, at hver fiber i hans sjel lengter efter det øieblikk da han kan strekke ham til jorden.
– Men han må da skjønne, sa Stephanson, at han ikke kan opnå annet ved det enn å ødelegge sig selv.
– De kjenner ham ikke, svarte fru Theresa, han er så vant til å sette sitt eget liv på spill, at tanken på fare betyr ikke lenger noe for ham. For ham gjelder bare det ene at ved å utrydde dr. Wrangel redder han et annet menneske fra ødeleggelse.
– Men dr. Wrangel har da hele tiden kjempet på Deres side.
– Det er også derfor han lyver nå. Og Farace tror fullt og fast at hvis ikke Wrangel blir ryddet av veien, så er det ute med mig.
I det samme ringte telefonen. Det var Grandin som ringte at han hadde funnet Farace.
– Han går frem og tilbake utenfor teatret, sa han, det er tydelig at han venter på noen, nå og da ser han på klokken.
Stephanson bad ham komme med bil, og grep hatt og frakk.
Han fikk såvidt tid til å veksle et par ord med portieren, idet han passerte ham. Portieren fortalte at dr. Wrangel nettop var gått ut.
– Hadde han hastverk?
– Tilsynelatende ikke, han kikket et øieblikk i
| 211 |
