Da hun blev spurt om grunnen til selvmordet,
svarte hun at hun slett ikke kunde gi noen
forklaring. Selvmordet var kommet fullstendig
overraskende på henne. Hun hadde ikke hatt inntrykk
av at mannen var lei av livet. Tvertimot. Han
hadde flere ganger sagt at han var glad fordi han
snart igjen skulde komme til sin fødebygd, hvor
han vilde realisere forskjellige store planer. Han
påskyndte derfor også reisen med en viss
utålmodighet. Såvidt hun visste, var det ikke under reisen
inntruffet noe som kunde forklare mannens
desperate handling. Han hadde bare gjort ganske
overfladiske bekjentskaper underveis.
Om selve ulykkesnatten forelå det følgende i politirapporten:
«Fru Theresa hadde vært i teatret om aftenen. («Johan Ulfstjerna», Anders de Wahls gjestespill). Hun pleide alltid å gå alene, for mannen avskydde både teater og konserter. Hun hadde så kjørt direkte fra teatret til hotellet. Tjeneren bragte op på værelset en kopp te og noen kjeks. Hun spurte om hennes mann var på sitt værelse. Tjeneren svarte at han trodde herren måtte være gått til sengs. Han hadde banket på døren for en time siden for å gi ham et brev, men herren hadde ikke svart. Fruen påla da tjeneren ikke å forstyrre ham ytterligere. Hennes mann led av søvnløshet og måtte ikke vekkes når han først var gått til ro. Straks efter var hun selv gått til sengs. (Tilføielse av politiet: Stemmer med hotellbetjeningens forklaringer). Morgenen efter, da mannen fremdeles ikke svarte, hadde de sprengt døren og funnet ham død».
Dr. Wrangel gjorde noen enkelte notater i en liten notisbok. Plutselig blev han opmerksom på et
21 |