avisutklipp blandt aktene. Det var et utklipp av «Handelstidningen» for 5. juni.
– Har avisene alt fått fatt i saken? spurte han uvilkårlig.
– Nei, svarte Stephanson. Saken er fremdeles en selvmordsaffære, og avisene beskjeftiger sig nødig med selvmord. Dette her er noe annet. Det viser sig, at signor Cathfield allikevel har vært utsatt for et lite eventyr underveis. Les selv, så vil De forstå det.
Doktoren leste utklippet. Det var et telegram fra Oslo: «En reisende fra Italia, signor Carlo Cathfield, har igår aftes vært utsatt for et ubehagelig eventyr på Grand hotell. Da han ved 10-tiden kom inn på sitt værelse for å gå til ro, fant han en hotelltyv der inne i fullt arbeide med å bryte op koffertene. Tyven hadde banet sig adgang til værelset med falsk nøkkel. Den reisende kastet sig øieblikkelig over ham og fikk ham overmannet og overlevert til politiet. Under kampen forsøkte tyven å gjøre bruk av sin revolver. Ved forhøret kom det for dagen at tyven er en kjent hotelltyv med internasjonalt tilsnitt».
– Jeg kan forresten ikke se at denne affæren i Oslo har noen betydning, sa Stephanson.
Doktoren stirret som forhekset på avisutklippet.
– Dette telegrammet, mumlet han, dette telegrammet. . .
Han strøk sig flyktig over pannen, som om en erindring eller en idé var fart gjennem ham. Han så igjen på telegrammet.
– Femte juni, sa han for sig selv, femte juni.
Han gikk bort til vinduet hvor han blev stående og stirre ut på gaten. Stephanson kunde ikke lenger se ansiktet hans.
