– Men De må da innrømme at jeg har rett til å
forsvare mine interesser, sa han.
– Absolutt.
– Jeg har gitt Dem visse nye oplysninger, blandt annet om obligasjonene som er funnet i London. Mener De ikke at denne omstendighet støtter mistanken?
– Den gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger en forbrytelse, svarte dr. Wrangel.
– Et tyveri, mener De?
– Jeg er dessverre tilbøielig til å tro at det ikke bare innskrenket sig til et tyveri.
– Men et mord?
Dr. Wrangel nikket.
– Hvor lenge blir De her i landet? spurte han.
– Dessverre kan jeg bare bli her i fjorten dager, svarte italieneren.
– Fjorten dager er også tilstrekkelig.
– Jeg skal holde politiet underrettet om mitt opholdssted.
– Det skulde ikke være nødvendig, svarte dr. Wrangel, politiet vil til enhver tid vite å treffe Dem.
– Utmerket. Det gjør mig friere i mine bevegelser.
Med fullkommen høflighet tok han farvel med fru Theresa, bøide sig over hennes hånd og kysset den. Men det blev ikke vekslet ord mellem dem.
Da fru Theresa igjen var blitt alene med dr. Wrangel, sa hun:
– Det var besynderlig hvordan De behandlet ham. Nesten truende.
– Ganske riktig.
– Det var likesom han som var den mistenkte og ikke jeg. Jeg la også merke til noe annet. De så nesten ikke på ham. De så på mig hele tiden.
| 39 |
