– Ganske riktig, jeg må ha en billett til
forestillingen på fredag.
Portieren gikk.
Stephanson spurte:
– Er denne billetten for Dem eller fru Theresa?
– For fru Theresa, svarte dr. Wrangel.
– Men tror De hun har lyst til å gå på teaterforestillinger så kort tid efter. . .
– Dessverre, sa dr. Wrangel tankefullt, hun må.
David Berglund.
De store hoteller fører, foruten de vanlige gjestelister, også journaler over sitt eget personale, fra den minste piccolo til hotellets viktigste mann, hovedportieren.
Dr. Wrangel valgte ut listene fra 6. til 12. juni. Det tok ham flere timer å gjennemgå dem. Han gransket dem med en nøiaktighet som kunde synes forbausende, ikke et navn eller et notat undgikk hans opmerksomhet. Ofte konfererte han med portieren om de enkelte navn. Ved reisendelistene var portierens betydelige personalkjennskap til stor hjelp. Disse listene med de tørre navn og data var likevel som en lektyre over en travel sommerukes reiseliv. Det var formelig som man kunde se svermen av de reisende strømme ut og inn av hotellvestibylen.
Han hadde den øvede kriminalists teft for navn, bare ved å se navnet, stillingen, bestemmelsesstedet og hensikten med reisen, kunde han ane sig til om det lå noe fordektig bak eller ikke. Slik kunde han ved gjennemsyn av listen for den 8de bemerke følgende til den forundrede portier –
