Hovedperson nr. 1 og 2.
Det er en varm eftermiddag i juli på «Trampen» i Lysekil. Terrassen et tett besatt. Hist og her skinner store røde og blå parasoller. På promenaden går noen enkelte damer og herrer, som ikke er redd for varmen. Det er en stadig kommunikasjon mellem bordene og mellem de spaserende, fortrolige hilsener, spøkefulle bemerkninger – som det bestandig er på badestedene litt ut i sesongen, når alle er blitt kjent. Kanskje kunde en opmerksom iakttager idag legge merke til at alle så ut til å være optatt av noe bestemt, en særlig sak. Gjennem den vanlige prat hørtes lavmælte spørsmål og svar.
Hvad var på ferde? Det kunde tenkes at en fremmed hadde opdaget dette særlige emnet som var på tapetet. Uten å ane noe bestemt, gjettet han på at det kunde være en liten uskyldig skandale. Kanskje forsøkte han å finne ut av de andres minespill hvad som var i veien. Han kunde da ikke undgå å legge merke til følgende som hendte temmelig nøiaktig klokken fem.
Egentlig inntraff det på det tidspunkt to ting som vakte opmerksomhet. En lystseiler kom inn på havnen, ikke så svært stor, kanskje bare en
| 5 |
