Stephanson: Ja, det var en drøi tur. De stanset
ved Stadshotellet og der blev bilen sendt vekk. Fru
Theresa og hennes ledsager gikk inn i hotellet, hvor
de spiste. Det blev drukket champagne, men ikke
meget, bare en halv flaske.
Skuespilleren: Og alt dette vet De! Si mig, var det en ung mann?
Stephanson: Noe over førr, tenker jeg. Jeg hadde absolutt inntrykk av at de var gamle kjente, men jeg kunde ikke høre hvad de snakket om, men såvidt jeg kunde forstå forsøkte fru Theresa å overtale ham til et eller annet, eller kanskje be ham om noe. Men jeg tror ikke det lyktes. Jeg har sjelden sett et så determinert og fordektig fjes på noe menneske. Selv om han ikke hadde noen forbindelse med saken var vi blitt nødt til å holde øie med ham. Det er altså ingen skade skjedd. Jeg glemmer å fortelle Dem, at da han tok kappen av sig inne i restauranten, viste det sig at han bare hadde én arm, den venstre manglet.
– Gjorde det noe særlig inntrykk på henne?
– Nei.
– Hun visste det altså.
– Efter halvannen times forløp tilkalte de en ny bil og kjørte tilbake til byen. Hun gikk av ved teatret, men jeg hadde mer interesse av å vite hvor den annen vilde hen. Vet De hvor han kjørte? Til hotell «Tripolis».
– Jeg har jo alt sagt at jeg ikke kjenner det hotellet.
– Det er et skummelt hotell nede ved havnen, nærmest et losji for reisende.
– Fi donc.
– Men det merkelige er at i det samme hotellet sov dr. Wrangel inatt.
| 83 |
