Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/121

Denne siden er godkjent
Samlede dikt


Så slentret han ut til den hardeste prøve,
for nede i porten står en han har kjær…
Men piken hun flyver i fryd mot sin løve
og gir ham et kyss han har trodd han må røve,
og hvisker: — Så fryktelig fin som du er!

GARTNERLØKKA

Der lå en pjokk og lukte
i turnipsåkerns gress.
Han hadde ingen lue
og ikke noen dress.
Han hadde bare bukser,
og de var lyseblå.
Og denne enden var det
som sola skinte på.

Han lå på alle fire
med fjeset vendt mot jord,
for det var flust med ukrutt
og åkern var så stor.
Og den må slite orntli
som driver på akkord
og har som mål i livet
å kjøpe sig en Ford!

127