Denne siden er godkjent
Og bestefar, fuglen i buret,
som drømte om skogen ved gry...
Hans ansikt blev gråblekt og furet
av mørket og bråket i by.
Og glansen i øinenes blånen
tok støvet i verkstedet med,
og tidlig blev håret om månen
så gråhvitt som gatenes sne.
Og alle de andre av slekten
blev adlet på selvsamme vis.
De segnet i kne under vekten
av alle de byrder som gis,
og så fikk de ridderslaget
og æren på gravens rand:
— Han var av det rette slaget,
en sliter, en pryd for sin stand!
Så var de vel vakre og stolte
og ranke i hjerte og sjel?
Jeg vet også noen som solgte
sig selv til å kysse den hæl
som trådte dem grusomt i støvet.
Jeg vet også nogen, hvis hånd
har nølt og har rystet som løvet,
når herskeren la dem i bånd.
