Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/80

Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt


Hun gikk der og pludret og lo
om alt mellem himmel og jord,
iallfall såvidt jeg forstod
som ikke forstod et ord!
Og jeg skulde sagt noget smukt
for kanskje å høste en lønn.
Men sproget? En dør som var lukt
med slå — og der hjalp ingen bønn.

Da var det en tone brøt løs
og fulgtes av andre i skred
som hopet sig op til en røs
av toner på toner et sted!
Hvad var det? En guds fiolin
i Moskva, den hedningeby?
Snart hulket den ydmyg og fin,
snart jublet den herlig og kry!

Den skalv gjennem husenes sjakt.
Det var vel en veldig musikk!
Hvad var det? — — En radiotrakt
høit oppe i gaten vi gikk…
Og tonene samlet sig til
en eneste lengsel i hjertet,
en vill og en sugende ild —
å himmel, hvor salig den smertet!

86