Denne siden er korrekturlest
Aldri å løpe for livet
i snerrende kuleregn,
aldri få prente på fiendens panne
sin støvlehæls halvmånetegn.
Aldri en skinnende seier —
et osende nederlag,
men lusesmå tap og gevinster
hver eneste dag.
Aldri få våge en kamp for
det land vi har drømt,
men viljeløs vandre og vandre,
til ørkenfreden fordømt.
Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang,
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!
Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong.
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.
