NORA. Der er en krone. Nei, behold det hele.
(Budet takker og går. Nora lukker døren. Hun vedblir å le stille fornøyet mens hun tar yttertøyet av.)
NORA. (tar en pose med makroner opp av lommen og spiser et par; derpå går hun forsiktig hen og lytter ved sin manns dør). Jo, han er hjemme. (nynner igjen, idet hun går hen til bordet til høyre.)
HELMER. (inne i sitt værelse). Er det lerkefuglen som kvidrer der ute?
NORA. (i ferd med å åpne noen av pakkene). Ja, det er det.
HELMER. Er det ekornet som romsterer der?
NORA. Ja!
HELMER. Når kom ekornet hjem?
NORA. Nu nettopp. (putter makronposen i lommen og visker seg om munnen). Kom her ut, Torvald, så skal du få se hva jeg har kjøpt.
HELMER. Ikke forstyrr! (litt efter; åpner døren og ser inn, med pennen i hånden.) Kjøpt, sier du? Alt det der? Har nu lille spillefuglen vært ute og satt penge over styr igjen?
NORA. Ja men, Torvald, i år må vi dog virkelig slå oss
